2 Juda sørger, byene visner.De bøyer seg til jorden i sorg,klagerop stiger fra Jerusalem.
3 Stormennene i byensender sine gutter etter vann.Men når de kommer ¬til brønnene,finner de ikke vann.De vender tilbake ¬med tomme spann,skuffet og skamfulle ¬dekker de hodet.
4 Jorden slår sprekkerfordi det ikke kommer regn ¬i landet,derfor dekker bøndene hodet ¬i skam.
5 Selv hinden ute på markenforlater sin nyfødte kalv,for det finnes ikke noe grønt.
6 På snaue høyder står villeslerog snapper etter været ¬som sjakalene;deres øyne er sløve og mattefordi det ikke finnes gress.
7 Om våre misgjerninger vitner ¬mot oss,grip likevel inn ¬for ditt navns skyld, Herre!Gang på gang har vi falt fraog syndet imot deg.
8 Herre, du som er Israels håpog frelser i nødens stund,hvorfor er du bare ¬som en gjest i landet,lik en vandringsmann ¬som søker nattely?