7 Med kasteskuffel ¬spredte jeg demrundt om i landets byer.Barnløst gjorde jeg mitt folkog lot det gå til grunne,for det vendte ikke om ¬fra sin onde ferd.
8 Det ble flere enker hos demenn det er sandkorn ved havet.Jeg sendte mot dem ¬unge stridsmenn,som herjet ved høylys dag.Brått lot jeg en voldsom skrekkkomme over dem.
9 Selv den som var mor ¬til sju barn,visnet bort ¬og sank avmektig om.Hennes sol gikk ned ¬mens det ennå var dag,hun ble til spott og spe.De som er igjen av folket,overgir jeg til sverdetfor øynene på deres fiender,lyder ordet fra Herren.
10 Ve meg, min mor, ¬at du fødte meg,en mann som alle her i landetligger i strid og trette med.Jeg skylder ingen noe,og ingen står i gjeld til meg;enda forbanner de meg alle.
11 Sannelig, sa Herren,jeg vil fri deg ut,så det kan gå deg vel.Jeg lar fienden bønnfalle degi nødens og trengselens tid.
12 Kan en bryte i stykker jern,jern fra Norden, og bronse?
13 Din rikdom og dine skatterovergir jeg til plyndring– ikke for betaling, ¬men til strafffor alt du har syndet ¬i hele ditt land.