6 Og du, Pasjkur, og alle som bor i ditt hus, skal gå i fangenskap og komme til Babylonia. Der skal du dø, og der skal du finne din grav, både du og alle vennene dine, som du har spådd løgn for.
7 Du lokket meg, Herre,og jeg lot meg lokke,du ble for sterk for meg og vant.Jeg er til latter hele dagen,alle spotter meg.
8 Så ofte jeg taler, må jeg skrikeog rope: «Vold og overfall!»For Herrens ord er dagen langblitt til spott og skam for meg.
9 Men når jeg tenkte: ¬«Jeg vil glemme hamog ikke lenger tale ¬i hans navn»,da ble det som flammende ild ¬i mitt indre,innestengt i mine ben.Jeg strevde ¬for å holde det tilbake,men jeg greide det ikke.
10 Ja, jeg har hørt mange ¬som hvisker,det er noe som skremmer ¬på alle kanter:«Meld ham! ¬Vi skal melde ham.»Alle som jeg hadde fred med,venter bare på at jeg skal falle:«Kanskje lar han seg lokke,så vi kan få ham i vår maktog hevne oss på ham.»
11 Men Herren er med meg som ¬en veldig helt.Derfor skal de ¬som forfølger meg, snubleog ikke vinne over meg.De skal stå der med stor skamfordi de ikke hadde lykken ¬med seg– en vanære ¬som aldri blir glemt.
12 Herre, Allhærs Gud,du som prøver den rettferdige,som ser både hjerter og nyrer,la meg få se at du tar hevn ¬over dem,for jeg har overlatt min sak ¬til deg.