2 Hør Herrens ord, du Juda-konge, som sitter på Davids trone, både du og dine menn og ditt folk, alle dere som går inn gjennom disse portene.
3 Så sier Herren: Gjør rett og rettferd! Fri den som er ranet, fra voldsmannens hånd; undertrykk ikke innflyttere, farløse og enker, og bruk ikke vold mot dem; la det ikke flyte uskyldig blod på dette sted.
4 Så sant dere lever etter dette ord, skal kongene som sitter på Davids trone og kjører med vogner og hester, komme inn gjennom portene til dette hus, både de og deres menn og deres folk.
5 Men vil dere ikke adlyde disse ord, skal huset bli lagt i ruiner; det sverger jeg ved meg selv, lyder ordet fra Herren.
6 For så sier Herren om kongehuset i Juda:Du var for meg som Gilead,som toppen av Libanon.Men jeg gjør deg sannelig ¬til en ødemark,lik byer der ingen bor.
7 Til krig imot deg ¬vigsler jeg mennsom herjer, ¬hver med sitt våpen.De skal felle ¬dine prektige sedrerog kaste dem på ilden.
8 Når folk fra mange land drar forbi byen, skal de spørre hverandre: «Hvorfor har Herren handlet slik med denne store byen?»