4 Omskjær dere for Herrenog ta bort hjertets forhud,dere menn i Juda ¬og folk i Jerusalem.Ellers flammer min harme opp ¬som ildog brenner uten ¬at noen slokker,fordi dere har gjort det onde.
5 Kunngjør dette i Juda,rop det ut i Jerusalem:La hornet gjalle i landet,og rop av full hals:Kom sammen og la oss gåinn i festningsbyene!
6 Løft banneret og før det til Sion!Berg dere, bli ikke stående!For jeg sender en ulykke ¬fra nord,en veldig ødeleggelse.
7 En løve stiger opp fra krattet.En som herjer blant folkene,bryter opp og drar ut ¬fra sitt stedfor å gjøre ditt land til en ørken.Byene dine skal legges i grus,så ingen kan bo der lenger.
8 Bind derfor sørgeplagg ¬om livet,sett i med klagerop og hyl!For Herrens brennende vredehar ikke vendt seg bort fra oss.
9 Den dagen, ¬lyder ordet fra Herren,skal kongen og høvdingene ¬miste motet.Prestene skal stivne av skrekkog profetene stå som lamslått.
10 Jeg utbrøt: Å Herre Gud,du har sannelig sviktetdette folket og Jerusalemda du sa: «Dere skal ha fred»,og så sitter sverdet ¬i strupen på oss.