1 Da Jeremia hadde avsluttet sin tale til folket og sagt dem alle de ord fra Herren deres Gud som Herren hadde sendt ham med, og som er gjengitt her,
2 da sa Asarja, Hosjajas sønn, og Johanan, Kareahs sønn, og alle de andre frekke mennene til Jeremia: «Det er løgn, det du sier! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si at vi ikke skal dra til Egypt og slå oss ned der.
3 Det er Baruk, Nerias sønn, som hisser deg opp mot oss, for at vi skal komme i hendene på kaldeerne; og så kan de drepe oss eller føre oss bort til Babylonia.»
4 Verken Johanan, Kareahs sønn, eller noen av hærførerne eller noen av folket ville adlyde Herren, når han sa at de skulle bli i Juda.