12 Jeg river bort resten av folket i Juda som satte seg fore å dra til Egypt og slå seg ned der som innflyttere. I Egypt skal de omkomme, alle sammen. De skal falle for sverd eller omkomme av sult. Både høy og lav skal dø for sverd og hunger. De blir utsatt for besvergelse og skremsel, forbannelse og spott.
13 Jeg vil straffe dem som bor i Egypt, på samme måte som jeg straffet Jerusalem, med sverd, hunger og pest.
14 Blant resten av judeerne som kom til Egypt for å slå seg ned der, skal ikke en eneste berge seg unna og slippe fra det; de skal ikke komme tilbake til Juda. De skal lengte etter å vende tilbake og bosette seg der, men ingen skal komme hjem igjen, unntatt noen få flyktninger.
15 Da tok de til orde mot Jeremia, alle mennene som visste at deres kvinner tente offerild for andre guder, likeså alle kvinnene som stod der i en stor flokk, og hele folket som bodde i Egypt, i Patros. De sa:
16 «Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
17 Nei, vi vil gjøre alt det vi har lovt: ofre til Himmeldronningen og øse ut drikkoffer for henne, slik som vi og våre fedre, våre konger og stormenn gjorde i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Den gang hadde vi brød nok; vi var lykkelige og opplevde ikke noe ondt.
18 Men siden vi holdt opp med å ofre til Himmeldronningen og øse ut drikkoffer for henne, har vi manglet alt; sverd og sult gjør ende på oss.»