3 Det skyldes det onde de gjorde, da de vakte min harme ved å gå av sted og tenne offerild og dyrke andre guder, som verken de eller dere eller fedrene deres hadde kjent.
4 Gang på gang sendte jeg til dere alle mine tjenere profetene for å si: «Gjør ikke disse avskyelige ting som jeg hater!»
5 Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til, så de kunne vende om fra sin ondskap og holde opp med å tenne offerild for andre guder.
6 Derfor flammet min harme og vrede opp og gikk ut over byene i Juda og gatene i Jerusalem, så de ble til ruiner og ørken, slik som de er det i dag.
7 Og nå sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så ondt mot dere selv at dere lar menn og kvinner, barn og spedbarn utryddes fra Juda så dere ikke skal ha en rest tilbake?
8 Dere vekker min harme med det dere gjør, når dere ofrer til andre guder i Egypt, dit dere drog for å bo som innflyttere. Slik kommer dere til å utrydde dere selv og bli til forbannelse og spott blant alle folkeslag på jorden.
9 Har dere glemt det onde som fedrene deres gjorde, det onde som kongene i Juda og deres kvinner har gjort, og det onde som dere og kvinnene deres har gjort i Juda og på Jerusalems gater?