29 Vi har hørt ¬om moabittenes stolthet,hvor selvgode de er,om deres overmot, ¬stolthet og hovmod,hvor overlegne de er i sjel ¬og sinn.
30 Jeg vet hvor frekke de er, ¬sier Herren,jeg kjenner deres tomme skryt.Uredelige er de i alt de gjør.
31 Derfor jamrer jeg over Moab,skriker for hele Moabs skyldog sukker over mennene ¬fra Kir-Heres.
32 Jeg gråter mer over degenn over Jaser, ¬du vintre i Sibma.Dine ranker strakte seg ut ¬mot sjøen,de nådde helt til Jaser.Over din frukthøst og vinhøstkommer det en som herjer.
33 Gleden og jubelen er bortefra hager og marker i Moab.Jeg gjør ende på vinen ¬i pressekummene.Ingen tråkker druer ¬under glade rop;jubelropene er forstummet.
34 Skriket fra Hesjbon ¬når til El’ale,ropet høres helt til Jahas.De roper fra Soar til Horonajimog til Eglat-Sjelisjia.For selv Nimrim-vannet ¬blir til ødemark.
35 Så gjør jeg slutt på den skikkenat folk i Moab går opp ¬på haugeneog tenner offerild for sin gud,lyder ordet fra Herren.