33 Gleden og jubelen er bortefra hager og marker i Moab.Jeg gjør ende på vinen ¬i pressekummene.Ingen tråkker druer ¬under glade rop;jubelropene er forstummet.
34 Skriket fra Hesjbon ¬når til El’ale,ropet høres helt til Jahas.De roper fra Soar til Horonajimog til Eglat-Sjelisjia.For selv Nimrim-vannet ¬blir til ødemark.
35 Så gjør jeg slutt på den skikkenat folk i Moab går opp ¬på haugeneog tenner offerild for sin gud,lyder ordet fra Herren.
36 Derfor klager mitt hjertesom fløyter over Moab,ja, det klager som fløyterover mennene fra Kir-Heres.For alt det de hadde samlet, ¬er tapt.
37 Hvert hode er snauklipt,alt skjegg er raket av.Alle har rispet opp hendeneog har sørgeplagg om hoftene.
38 I Moab lyder det bare klagepå alle tak og plasser.For jeg har knust moabittenelik et kar ¬som ingen bryr seg om,lyder ordet fra Herren.
39 Å, hvor moabittene er knust!Hvor de hyler!Skamfulle ¬har de vendt ryggen til.Nå blir Moab til spott og skrekkfor alle sine grannefolk.