1 Om ammonittene.Så sier Herren:Har Israel ingen sønner,har han ikke noen arving?Hvorfor har da Milkom ¬inntatt Gadog hans folk slått seg ned ¬i byene der?
2 Se, derfor skal dager komme,lyder ordet fra Herren,da jeg lar hærrop rungefor ammonittene i Rabba.Byen skal bli ¬til en øde ruinhaug,dens datterbyer ¬skal brennes opp.Israel skal ta arvelandet igjenfra dem som tok det fra ham, ¬sier Herren.
3 Nå kan du jamre, Hesjbon,for Ai er ødelagt.Skrik, dere Rabbas døtre,ta sørgeplagg på, ¬stem i med klageog løp omkring ved kveene.For Milkom må gå i fangenskapog hans prester og høvdinger ¬med ham.
4 Hvorfor roser du deg av dalene,av overfloden i din dal,du frafalne datter,som setter din lit til dine skatterog sier: ¬«Hvem kan vel nå meg?»
5 Se, fra alle kantersender jeg redsel over deg,sier Herren Gud, Allhærs Gud.Dere skal drives bort, ¬hver i sin retning,og ingen skal samle dem ¬som flykter.
6 Men siden vender jeg lagnadenfor ammonittene,lyder ordet fra Herren.