55 Det er Herren ¬som ødelegger Babyloniaog gjør ende på all støyen ¬i landet.Bølger bruser ¬som en mektig flom,det høres dur og drønn av dem.
56 For mot Babylonia kommeren fiende som herjer;krigerne der blir tatt til fange,og buene deres blir knekket.For Herren er en Gud ¬som gjør gjengjeld,i fullt mål gir han igjen.
57 Jeg gjør deres høvdinger ¬og vismenn drukne,deres stattholdere, styresmenn ¬og krigere med.De skal falle i en evig søvn,som de ikke våkner av, ¬sier Kongen– Herren, Allhærs Gud, ¬er hans navn.
58 Så sier Herren, Allhærs Gud:Babylons tykke murerskal rives ned til grunnenog de høye portene brennes.Så har folkene ingen ting igjen ¬for sitt strev,det slekter har stridd med, ¬går opp i flammer.
59 Dette er det oppdrag profeten Jeremia gav Seraja, sønn av Neria, Maksejas sønn, da han drog til Babylonia sammen med Juda-kongen Sidkia, i det fjerde året han var konge. Det var Seraja som sørget for innkvartering.
60 Jeremia hadde skrevet opp i en bok all den ulykke som skulle ramme Babylon. Det er alle de ordene som her er skrevet om byen.
61 Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babylon, skal du sørge for å lese opp alt dette.