12 Du har falt fra himmelen,du morgenstjerne,morgenrødens sønn!Du er slengt til jorden,du som seiret over folkeslag.
13 Det var du som sa i ditt hjerte:«Til himmelen vil jeg stige opp,høyere enn Guds stjerner reiser jeg min trone.Jeg tar plass der guder samles,på fjellet lengst i nord.
14 Jeg vil stige opp på haugen av skyerog gjøre meg lik Den høyeste.»
15 Men til dødsriket er du støtt ned,lengst ned i den dypeste hulen.
16 De som ser deg, stirrer på deg,ser grundig på deg:«Er dette den mannen som fikk jorden til å risteog kongerikene til å skjelve,
17 som gjorde verden til en ørkenog la byene i grus,som aldri lot fanger vende hjem?»
18 Alle folkenes konger hvilermed heder, hver i sitt hus.