1 Trøst,trøst mitt folk,sier deres Gud.
2 Tal til Jerusalems hjerteog rop til henneat hennes strid er fullført,at hennes skyld er betalt,at hun har fått dobbelt fra Herrens håndfor alle sine synder.
3 En røst roper:Rydd Herrens vei i ørkenen,jevn ut en vei i ødemarkenfor vår Gud!
4 Hver dal skal heves,hvert fjell og hver haugskal senkes.Bakket land skal bli til sletteog kollene til flat mark.
5 Herrens herlighetskal åpenbare seg,alle mennesker skal sammen se det.For Herrens munn har talt.
6 En røst sier: «Rop ut!»Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?»«Alle mennesker er gress,all deres troskaper som blomsten på marken.
7 Gresset tørker bort, blomsten visnernår Herrens ånde blåser på den.Sannelig, folket er gress.
8 Gresset tørker bort, blomsten visner,men ordet fra vår Gud står fast for evig.»
9 Gå opp på et høyt fjell,du Sions gledesbud!Løft din røst med kraft,Jerusalems gledesbud!Løft din røst, vær ikke redd!Si til byene i Juda:«Se, deres Gud!»
10 Se, Herren Gudkommer med styrke,han hersker med sin arm.Se, hans lønn er med ham,de han vant, er foran ham.
11 Han gjeter sin flokksom en gjeter.Han samler lammene med armen,løfter dem opp i fanget,leder søyene.
12 Hvem kan måle opp vannet i sin hule hånd,måle himmelen med utspente fingre?Hvem kan samle jordens støv i et mål,veie fjellene med vektog haugene på vektskåler?
13 Hvem kan måle Herrens åndog gjøre sitt råd kjent for ham?
14 Hvem har han rådført seg medsom kunne gi ham forstand,lære ham rettens vei,lære ham kunnskapog vise vei til innsikt?
15 Se, folkeslagene ersom en dråpe i et spann,som et støvkorn på vektskålenblir de regnet.Se, fjerne kyster veier han som støv.
16 Selv Libanon har ikke ved nokog ikke dyr nok til brennoffer.
17 Alle folkeslag er ingenting for ham,som et tomt ingentingregner han dem.
18 Hvem vil dere sammenligne Gud med,hva kan dere sette opp som ligner på ham?
19 Et gudebilde?En håndverker støper det,en gullsmed kler det med gullog smir sølvkjeder til det.
20 Et innviet morbærtre blir valgt ut,et tre som ikke morkner.En dyktig håndverker letes opp,for det skal reises et gudebildesom ikke vakler.
21 Vet dere ikke?Hører dere ikke?Er det ikke fortalt derefra begynnelsen av?Har dere ikke forstått detfra jorden ble grunnlagt?
22 Han troner over jordens krets,og de som bor der, er som gresshopper.Han brer himmelen ut som et slørog spenner den ut som et telt til å bo i.
23 Han lar fyrstene bli til intet,jordens herskere til tomhet.
24 Knapt er de plantet, knapt er de sådd,knapt har de slått rot i jorden,før han blåser på dem så de visnerog stormen bærer dem bort som halm.
25 «Hvem vil dere sammenligne meg med,hvem er jeg lik?» sier Den hellige.
26 Løft blikket mot det høye og se:Hvem har skapt alt dette?Han som teller stjerners hær,fører dem utog kaller dem alle ved navn.Hans kraft er så stor og hans styrke så veldigat ikke én skal mangle.
27 Hvorfor tenker du, Jakob,hvorfor sier du, Israel:«Min vei er skjult for Herren,min Gud bryr seg ikke om min rett»?
28 Vet du ikke, har du ikke hørt? Herren er den evige Gudsom skapte jordens ender.Han blir ikke trett og ikke sliten,ingen kan utforske hans forstand.
29 Han gir den trette kraft,og den som ikke har krefter,gir han stor styrke.
30 Gutter blir trette og slitne,unge menn snubler og faller.
31 Men de som venter på Herren,får ny kraft,de løfter vingene som ørnen,de løper og blir ikke slitne,de går og blir ikke trette.