1 Budskap om Moab.I en natt av vold gikk Ar-Moab til grunne.I en natt av vold gikk Kir-Moab til grunne.
2 De går opp til tempelet,Dibon går til offerhaugene for å gråte.Moab sørgerover Nebo og Medeba.Hvert hode er snauklipt,alt skjegg er raket av.
3 I gatene går de kledd i sekkestrie,på tak og torg sørger alle,tårene renner.
4 Hesjbon og Elale klager,skrikene høres helt til Jahas.Derfor roper Moabs krigere,de skjelver og mister motet.
5 Mitt hjerte klager over Moab.De flykter til Soar og Eglat-Sjelisjia,gråtende går de opp bakkene til Luhit,på veien til Horonajimklager de høyt over sammenbruddet.
6 For Nimrim-vannet blir til ørkenland,gresset tørker bort,engen visner,det finnes ikke noe som er grønt.
7 Derfor tar de det som er igjen,det de har tatt vare på,og bærer det over Arabim-bekken.
8 Ja, klageropet gårrundt om i Moabs land,skriket når Eglajim,skriket når Beer-Elim.
9 For Dimons vann er fullt av blod,og enda sender jeg mer mot Dimon:løver mot dem som slapp unna fra Moab,og mot dem som er igjen i landet.