1 Vær stille for meg, dere kyster!Folkene skal få ny kraft.La dem komme nær og så tale sin sak.La oss sammen gå fram for retten.
2 Hvem har vakt opp fra østham som møtes av seierhvor han går?Hvem gir folkeslag over til hamog lar ham undertrykke konger?Hans sverd gjør dem til støv,hans bue gjør dem til halmsom blåser bort.
3 Han forfølger dem,går uskadd fram,foten er nesten ikke nær veien.
4 Hvem har utført og gjort dette?Han som fra begynnelsenkalte slektene fram.Jeg, Herren, er den første,og jeg er hos de siste.Jeg er Han.
5 Kystene ser det og frykter,jordens ender skjelver.De er nær, de kommer.
6 Den ene hjelper den andre,til hverandre sier de: «Vær sterk!»
7 Treskjæreren styrker gullsmeden,og blikkenslageren styrker smeden ved ambolten.Han sier om loddingen: «Den er god»,og styrker den med naglerså den står fast.
8 Men du, Israel, min tjener,Jakob, som jeg har utvalgt,ætt av Abraham, min venn,
9 som jeg grep tak i ved jordens enderog kalte fra dens ytterste grense.Jeg sa til deg: «Du er min tjener,jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.»
10 Frykt ikke, for jeg er med deg,vær ikke redd, for jeg er din Gud!Jeg gjør deg sterk og hjelper degog holder deg oppemed min rettferds høyre hånd.
11 Se, til skamme og til spottblir alle som er harme på deg.De blir til intet og går til grunne,de som går i rette med deg.
12 Du skal lete, men ikke finnenoen som er i strid med deg.Til intet og ingentingblir de som er i krig med deg.
13 For jeg er Herren din Gudsom har grepet din høyre håndog sier til deg: «Vær ikke redd!Jeg hjelper deg.»
14 Vær ikke redd, Jakob, du vesle mark,og dere, Israels menn!Jeg hjelper deg,sier Herren.Israels Hellige løser deg ut.
15 Se, jeg gjør deg til en treskeslede,skarp og ny, med mange tagger!Du skal treske fjell til støvog gjøre hauger til agner.
16 Du skal kaste dem i væretså vinden tar dem og stormen sprer dem.Men du, du skal juble i Herrenog være stolt over Israels Hellige.
17 De hjelpeløse og fattigeleter forgjeves etter vann,tungen tørker ut av tørst.Jeg er Herren, jeg skal svare dem,jeg er Israels Gud, jeg skal ikke forlate dem.
18 Jeg åpner elver på snaue høyderog kilder midt i dalene.Jeg gjør ørken til innsjøog tørt land til oppkomme.
19 Jeg planter sedrer i ørkenen,akasie, myrt og oliventrær.Jeg setter sypress i ødemarkensammen med gran og buksbom
20 så de kan se og vite,legge merke til og sammen forståat Herrens hånd har gjort det,og at Israels Hellige har skapt det.
21 Kom og legg saken fram! sier Herren.Kom med bevisene! sier Jakobs konge.
22 La dem komme og fortelle osshva som skal skje.Fortell oss om de første tingså vi kan legge merke til demog vite hvordan det ender!Eller la oss få høre hva som skal komme.
23 Fortell om fremtidstegneneså vi kan vite at dere er guder!Gjør bare noe, godt eller ondt,så vi sammen kan se det og bli redde!
24 Se, dere er mindre enn intet,og det dere gjør, er mindre enn ingenting.Avskyelig er det å velge dere.
25 Jeg har vekket opp en fra nord,og han er kommet.Fra soloppgangenskal han påkalle mitt navn.Han tramper stattholdere ned som søleslik pottemakeren tramper leire.
26 Hvem kunngjorde dette fra begynnelsenså vi kunne vite det,fra gammel tidså vi kunne si: «Det er rett»?Ingen fortalte det,ingen gjorde det kjent,ingen har hørt et ord fra dere.
27 Jeg er den første som sier til Sion:«Se, der er de!»og sender gledesbud til Jerusalem.
28 Jeg ser etter, men det finnes ingen,ikke én av dem som kan gi rådså jeg kunne spørre dem og få svar.
29 Nei, alle er intet,og det de gjør, er ingenting.Vind og tomheter deres støpte bilder.