1 Budskap om Syne-dalen.Hva er det med deg?Hvorfor går alle opp på takene?
2 Du som er full av høye rop,du larmende by,du jublende by!Dine drepte er ikke drept med sverd,de er ikke døde i krig.
3 Dine høvdinger flyktet, alle som en.Uten at buen ble brukt, ble de fanget.Alle de fant, ble fanget,enda de rømte langt av sted.
4 Derfor sier jeg:«Se ikke på megnår jeg gråter bittert!Press ikke på meg trøstnår mitt folks datter er ødelagt.»
5 En dag med redsel, nedtråkking og forvirringfra Herren, hærskarenes Gud, i Syne-dalen:Murer ble brutt ned,og skrik steg mot fjellet.
6 Elam løftet pilkoggereti tog av vogner, folk og hester,og Kir tok dekket av skjoldene.
7 De fineste dalene dineble fulle av vogner og hester,de stilte seg opp ved porten.
8 Da tok han bort Judas vern.Den dagen så du etter våpnene i Skoghuset.
9 Dere så til de mange revnene i Davidsbyen,dere samlet vannet i Nedredammen,
10 dere talte husene i Jerusalem,dere rev hus for å styrke muren,
11 dere laget en dam mellom de to murenefor vannet fra Gamledammen.Men dere så ikke etter hamsom gjorde dette,dere så ikke mot hamsom planla det for lenge siden.
12 Herren, hærskarenes Gud,kalte dere den dagentil å gråte og klage,til å rake dere snaueog kle dere i sekkestrie.
13 Men se, det er jubel og glede!Dere slår i hjel okser og slakter sauer,spiser kjøtt og drikker vin.«Spis og drikk, for i morgen dør vi!»
14 Men Herren over hærskarenehar åpenbart for mine ører:«Sannelig, denne skyldenblir ikke sonet så lenge dere lever!»sier Herren, hærskarenes Gud.
15 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Gå inn til denne forvalteren Sjebna, han som styrer kongens hus!
16 Hva har du her, og hvem har du der,siden du hugger deg ut en grav?Han hugger seg en grav på et høyt sted,huler ut for seg en bolig i berget.
17 Se, Herren skal slenge deg bort,ja, slenge deg bort, mann!Han skal rulle deg sammen,
18 nøste deg til et nøste,kaste deg som en balltil et vidstrakt land.Der skal du dø,og der skal dine stasvogner ende,du skamplett på din herres hus!
19 Jeg vil drive deg bort fra din stillingog rive deg ned fra din plass.
20 Og den dagen vil jeg kalle påmin tjener Eljakim, Hilkias sønn.
21 Jeg vil kle ham i din drakt,spenne ditt belte om hamog legge din makt i hans hender.Han skal være en farfor Jerusalems innbyggereog Judas hus.
22 Jeg legger nøkkelen til Davids huspå hans skulder.Når han åpner, skal ingen lukke,og når han lukker, skal ingen åpne.
23 Jeg slår ham inn som en knaggpå et sikkert sted.Han skal bli et æresete for sin fars hus.
24 På ham skal de hengehele tyngden av hans fars hus,både spirer og blad,alle små kar, fra skåler til krukker.
25 Den dagen,sier Herren over hærskarene,skal den løsne, knaggensom var slått inn på et sikkert sted.Den skal rives ut og falle ned,og det som hang på den, skal knuses.For Herren har talt.