1 Send et lam til landets hersker,fra Sela i ødemarkentil datter Sions fjell!
2 Som flaksende fuglerjaget fra redetskal Moabs døtre væreved Arnons vadesteder.
3 «Gi oss råd og finn en utvei!La din skygge bli som natten ved høylys dag.Skjul dem som er drevet bort,svik ikke dem som har flyktet!
4 La dem som er drevet bort fra Moab,få holde til hos deg!Vær et skjulested for demmot den som herjer!»Når undertrykkelsen er overog herjingen slutt,når den som tråkker ned,er borte fra landet,
5 da skal det i godhet reises en trone.På den skal det i troskap sitteen dommer i Davids telt,en som søker rettog fremmer rettferd.
6 Vi har hørt om Moabs umåtelige stolthet,om hans hovmod, stolthet og frekkhetog hans tomme skryt.
7 Derfor sørger Moab over Moab,alle sørger de,ja, motløse skal dere sukkeover rosinkakene i Kir-Hareset.
8 For vinmarkene i Hesjbon er tørket inn,og vinstokkene i Sibma.Herrer over folkeslag ble slått til jordenav de røde druenesom nådde helt til Jaserog vokste vilt i ødemarken.Rankene spredte segog nådde helt til sjøen.
9 Derfor gråter jeg med Jaserover vinstokkene i Sibma.Jeg vanner deg med mine tårer,Hesjbon og Elale.For det er slutt på de glade ropeneover din frukt og din grøde.
10 Glede og jubeler blitt borte fra hagene,og på vinmarkene er det ingensom synger eller roper.Ingen tråkker druer i vinpressene,de glade ropene har stilnet.
11 Derfor dirrer mitt indresom en lyre for Moab,mitt hjerte for Kir-Heres.
12 Men når Moab viser segog sliter seg ut på offerhaugen,når han går til sin helligdom for å be,er det til ingen nytte.
13 Dette er det ordet som Herren før har talt om Moab.
14 Men nå sier Herren: Om tre år, slik som leiefolk regner årene, skal Moabs ære bli til vanære, så folkerikt det er, og de få som blir igjen, skal bli maktesløse.