11 du kan få dem til å vokse den dagen du planter,til å spire den morgenen du sår,men høsten svikter den dagen sykdomog uhelbredelig skade kommer.
12 Ve! Et drønn av mange folk,et drønn som når havet drønner.En larm fra folkeslag,som larmen fra veldige vann larmer de,
13 folkeslagene larmer som veldige vann.Men når han truer dem,flykter de langt bort.De jages som agner for vinden på haugene,som tistler for stormen.
14 Om kvelden er det redsel,men før morgenen gryr, er de borte.Slik går det med dem som plyndrer oss,slikt utbytte får de som raner oss.