11 Vik av fra veien, bøy av fra stien,la oss være i fred for Israels Hellige.»
12 Derfor sier Israels Hellige:Dere forkastet dette ordet,stolte på vold og svikog støttet dere til slikt.
13 Derfor blir deres skyldlik en sprekk som utvider seg i en høy mur,til muren plutselig, på et øyeblikk,faller sammen og blir knust.
14 Den blir knustslik et leirkar blir slått i stykkerog ikke tatt vare på.Blant stykkene finnes det ikke ett skårsom kan brukes til å hente glør fra ildstedeteller til å øse vann fra brønnen.
15 For så sier Herren Gud, Israels Hellige:«Hvis dere vender omog holder dere i ro,skal dere bli frelst.I stillhet og tillit skal deres styrke være.»Men dere ville ikke.
16 Dere sa: «Nei, vi rømmer til hest!»Jammen skal dere rømme!«Vi rir på raske hester!»De som forfølger, er raskere!
17 Tusen skal flykte når én mann truer,for trussel fra fem skal dere rømmetil det ikke er annet igjen av dereenn en stang på en fjelltopp,et banner på en haug.