1 Ve deg som herjer,men ikke selv er herjet,ve deg som svikeruten å være sveket!Når du har herjet fra deg,skal du herjes,når du har sveket ferdig,skal de svike deg.
2 Vær oss nådig, Herre,til deg setter vi vårt håp!Vær vår styrke morgen etter morgen,vår frelse i nødens tid!
3 For den veldige larmen flykter folkene,når du reiser deg, blir folkeslag spredt.
4 De sanker bytte hos deresom gnagende gresshopper,de stormer fram i sverm.
5 Opphøyd er Herren, han bor i det høye.Han fyller Sion med rett og rettferd.
6 Da skal trygge tider komme til deg,rikdom av frelse, visdom og kunnskap,frykt for Herren, det er hans skatt.
7 Se, folket i Ariel klager på gaten,de som forhandlet om fred, gråter bittert.