11 Dere unnfanger høyog føder halm,pusten deres er en ildsom fortærer dere.
12 Folkene blir brent til kalk,satt fyr på som nedhugget tornekratt.
13 Hør hva jeg vil gjøre,dere som er langt borte,kjenn min styrke,dere som er nær!
14 Synderne på Sion er slått av skrekk,angst griper de ugudelige:«Hvem av oss kan bo ved en fortærende ild,hvem av oss kan bo ved evige flammer?»
15 «Den som går rettferdig fram,taler det som er rett,forakter fortjeneste av utpressing,vinker bestikkelse bort,lukker ørene for rykter om drapog lukker øynene for det som er ondt,
16 han får bo på høye stederog ta tilflukt i klippeborger,han får sitt brød og har alltid vann.»
17 Dine øyne skal få sekongen i hans skjønnhet,de skal få se et vidstrakt land.