2 Så sendte han borgherren Eljakim, riksskriveren Sjebna og de eldste av prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amos.
3 De sa til ham: «Så sier Hiskia: Dette er en dag med trengsel, straff og vanære. For barna er kommet til livmormunnen, men det er ingen kraft til å føde.
4 Kanskje Herren din Gud har hørt de ordene kommandanten har talt, han som er sendt av sin herre, assyrerkongen, for å håne den levende Gud. Kanskje Herren din Gud vil straffe ham for ordene han har hørt. Send nå opp en bønn for den rest som ennå er igjen!»
5 Da kong Hiskias menn kom til Jesaja,
6 sa han til dem: «Si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for ordene du har hørt, de hånsordene som assyrerkongens menn har talt mot meg!
7 Nå skal jeg sette ham på en tanke. Han skal høre et rykte og vende tilbake til sitt eget land, og der vil jeg la ham falle for sverd.»
8 Da kommandanten fikk høre at assyrerkongen hadde brutt opp fra Lakisj, dro han bort og fant kongen i kamp mot Libna.