22 Dette er det ordet som Herren taler mot ham:Jomfruen håner deg,datter Sion spotter deg;datter Jerusalem rister på hodet.
23 Hvem er det du krenker og vanærer?Hvem roper du opp imot?Høyt løfter du dine øynemot Israels Hellige.
24 Du lot dine tjenere spotte Herrenog sa: «Med mine mange vognerdro jeg opp til de høyeste fjell,til Libanons fjerneste trakter.Der hogg jeg ned høyvokste sedertrærog de fineste sypresser.Jeg nådde den høyeste toppder skogen sto tettest.
25 Jeg grov og drakkav fremmede vann.Med fotsålene tørket jeg utalle elvene i Egypt.»
26 Har du ikke hørt det?Jeg gjorde det for lenge siden,jeg formet det i eldgammel tid,og nå lar jeg det skje.Så kunne du ødelegge festningsbyerog gjøre dem til ruinhauger.
27 De som bodde der,sto med kraftløse hender,fylt av skrekk og skam.De ble som gresset på marken,grønne vekster og gress på tak,som svis av før det vokser til.
28 Om du sitter, kommer eller går,vet jeg det– og om du raser mot meg.