2 Tal til Jerusalems hjerteog rop til henneat hennes strid er fullført,at hennes skyld er betalt,at hun har fått dobbelt fra Herrens håndfor alle sine synder.
3 En røst roper:Rydd Herrens vei i ørkenen,jevn ut en vei i ødemarkenfor vår Gud!
4 Hver dal skal heves,hvert fjell og hver haugskal senkes.Bakket land skal bli til sletteog kollene til flat mark.
5 Herrens herlighetskal åpenbare seg,alle mennesker skal sammen se det.For Herrens munn har talt.
6 En røst sier: «Rop ut!»Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?»«Alle mennesker er gress,all deres troskaper som blomsten på marken.
7 Gresset tørker bort, blomsten visnernår Herrens ånde blåser på den.Sannelig, folket er gress.
8 Gresset tørker bort, blomsten visner,men ordet fra vår Gud står fast for evig.»