7 Gresset tørker bort, blomsten visnernår Herrens ånde blåser på den.Sannelig, folket er gress.
8 Gresset tørker bort, blomsten visner,men ordet fra vår Gud står fast for evig.»
9 Gå opp på et høyt fjell,du Sions gledesbud!Løft din røst med kraft,Jerusalems gledesbud!Løft din røst, vær ikke redd!Si til byene i Juda:«Se, deres Gud!»
10 Se, Herren Gudkommer med styrke,han hersker med sin arm.Se, hans lønn er med ham,de han vant, er foran ham.
11 Han gjeter sin flokksom en gjeter.Han samler lammene med armen,løfter dem opp i fanget,leder søyene.
12 Hvem kan måle opp vannet i sin hule hånd,måle himmelen med utspente fingre?Hvem kan samle jordens støv i et mål,veie fjellene med vektog haugene på vektskåler?
13 Hvem kan måle Herrens åndog gjøre sitt råd kjent for ham?