1 Stig ned, jomfru,sett deg i støvet, datter Babel!Sett deg på bakken uten trone,du kaldeer-datter.For du skal ikke lenger kallesden fine og bortskjemte.
2 Ta håndkvernen og mal mel!Ta sløret bort, løft slepet opp,blott lårene, vad over elver!
3 Din nakne kropp skal blottes,din vanære skal bli synlig.Jeg tar hevn og skåner ingen.
4 Han som løser oss ut, Herren over hærskarene er hans navn,Israels Hellige.
5 Sitt i stillhet,gå inn i mørket,du kaldeer-datter!For du skal ikke lenger kallesdronning over kongeriker.
6 Jeg ble harm på mitt folkog vanæret min eiendom.Jeg overga dem i dine hender.Du hadde ikke barmhjertighet med dem.På den gamle la du ditt tunge åk.
7 Du sa: «For all tid skal jeg være evig dronning.»Du tenkte ikke overhvordan dette skulle ende.