3 De første ting har jeg fortalt fra før.Fra min munn gikk det ut, jeg forkynte det.Brått handlet jeg, og det skjedde.
4 For jeg vet at du er hard,med sener av jern i nakkenog panne av bronse.
5 Derfor har jeg fortalt det fra før,latt deg få høre det før det hendte,så du ikke skulle si:«Mitt gudebilde har gjort det,bildet jeg har skåret ut og støpt,har befalt det.»
6 Du har hørt det, se nå alt sammen!Kan ikke dere fortelle det?Fra nå av lar jeg deg få høre noe nytt,skjulte ting som du ikke vet om.
7 Nå blir de skapt, ikke før.Du har ikke hørt om dem før i dag,så du ikke skulle si:«Se, jeg visste det!»
8 Du verken hørte eller visste det fra før,ditt øre var ikke åpent for det.For jeg vet hvor troløs du er,fra du var i mors liv,ble du kalt en synder.
9 For mitt navns skyld holder jeg min harme tilbake,for min æres skyld legger jeg bånd på megog utrydder deg ikke.