2 Hvorfor fant jeg ingen da jeg kom,hvorfor svarte ingen da jeg ropte?Er min hånd for kort til å fri ut,har jeg ikke kraft til å berge?Se, når jeg truer,legger jeg sjøen tørrog gjør elver til ørken,fisken stinker,for vannet er borte,den dør av tørst.
3 Jeg kler himmelen i svart,jeg svøper den i sekkestrie.
4 Herren Gud har gitt meg disiplers tungeså jeg kan styrke den trette med et ord.Morgen etter morgen vekker han mitt øreså jeg kan høre på disiplers vis.
5 Herren Gud har åpnet mitt øre.Jeg var ikke trassigog trakk meg ikke tilbake.
6 Ryggen overga jeg til dem som slo,kinnet til dem som rev av meg skjegget,ansiktet skjulte jeg ikkefor vanære og spytt.
7 Herren Gud hjelper meg,derfor blir jeg ikke til spott,derfor gjør jeg ansiktet hardt som flint,og jeg vet at jeg ikke blir til skamme.
8 Han som frikjenner meg, er nær.Hvem vil føre sak mot meg?La oss stå fram sammen!Hvem er min motpart?La ham tre fram mot meg!