2 Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de.
3 De ropte til hverandre:«Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot.Hele jorden er full av hans herlighet.»
4 Røsten som ropte, fikk boltene i dørtersklene til å riste, og huset ble fylt av røyk.
5 Da sa jeg:«Ve meg! Det er ute med meg.For jeg er en mann med urene lepper,og jeg bor i et folk med urene lepper,og mine øyne har sett kongen, Herren over hærskarene.»
6 Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo som han hadde tatt med en tang fra alteret.
7 Med den rørte han ved munnen min og sa:«Se, denne har rørt ved leppene dine.Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.»
8 Da hørte jeg Herrens røst. Han sa:«Hvem skal jeg sende,og hvem vil gå for oss?»Jeg sa: «Jeg! Send meg!»