2 Det ble meldt til Davids hus: «Arameerne har slått leir i Efraim.» Da skalv både kongens og folkets hjerte, slik trærne i skogen skjelver for vinden.
3 Da sa Herren til Jesaja: Gå ut, du og din sønn Sjear-Jasjub, og møt Ahas ved enden av vannledningen fra Øvredammen, på veien til vaskeplassen.
4 Si til ham: Ta deg i vare og hold deg i ro! Vær ikke redd og mist ikke motet for disse to utbrente og rykende vedtrærne, for den brennende harmen til Resin og Aram og Remaljas sønn.
5 Fordi Aram, Efraim og Remaljas sønn har lagt onde planer mot deg og sagt:
6 «La oss dra opp mot Juda og sette skrekk i det, legge det under oss og gjøre Tabeels sønn til konge der»,
7 så sier Herren Gud:«Det skal ikke lykkes,og det skal ikke skje.
8 For Damaskus er Arams hode,og Resin er hode i Damaskus– men om sekstifem år er Efraim knust,og det er ikke lenger et folk –