1 På denne tiden la kong Herodes* hånd på noen av menigheten, og mishandlet dem.
2 Jakob, Johannes’ bror, drepte han med sverd.
3 Og da Herodes så det var til glede for judeerne, gikk han videre og grep også Peter. Det var i de usyrede brøds dager.
4 Da han hadde grepet ham, satte han ham i fengsel, og overga ham til fire vaktskift hvert på fire mann, for at de skulle passe på ham. Etter påsken ville så Herodes føre ham fram for folket.
5 I mellomtiden ble Peter holdt i fengselet. Men det ble gjort inderlig bønn til Gud for ham av menigheten.
6 Natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og det sto vaktmenn utenfor dørene og voktet fengselet.
7 Og se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i fangerommet. Han støtte Peter i siden og vekket ham opp og sa: Skynd deg og stå opp! Og lenkene falt av hans hender.
8 Og engelen sa til ham: Spenn beltet om deg og ta skoene på! Han gjorde så. Og han sier til ham: Kast kappen om deg, og følg meg!
9 Han gikk da ut og fulgte ham. Han forsto ikke at det som engelen gjorde, var virkelig, men trodde at han så et syn.
10 De gikk forbi både den første og den andre vakten, og kom til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg av seg selv. De gikk ut, og fortsatte én gate til endes, og plutselig forsvant engelen for ham.
11 Da kom Peter til seg selv og sa: Nå vet jeg for visst at Herren har utsendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd, og fra alt det som jødefolket har gått og ventet på.
12 Da Peter var blitt klar over dette, gikk han til Marias hus. Hun var mor til Johannes med tilnavnet Markus. Mange var samlet der og ba.
13 Han banket på døren til portrommet, og en pike ved navn Rode kom ut for å høre etter.
14 Da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren, men sprang inn og fortalte at Peter sto utenfor.
15 De sa til henne: Du er fra sans og samling! Men hun forsikret at slik var det. Da sa de: Det er hans engel!
16 Imens fortsatte Peter å banke på. Og da de åpnet og fikk se ham, ble de ute av seg selv av undring.
17 Han ga tegn til dem med hånden at de skulle tie, og så fortalte han dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: Fortell dette til Jakob* og brødrene. Så gikk han bort og dro til et annet sted.
18 Om morgenen ble det ikke lite oppstyr blant soldatene. De undret seg over hvor Peter var blitt av.
19 Herodes lot lete etter ham, men fant ham ikke. Han tok da vaktmennene i forhør og bød at de skulle føres bort. Selv dro han fra Judea og ned til Cæsarea og ble værende der.
20 Han var meget forbitret på folket i Tyrus og Sidon. Men de ble enige om å tre fram for ham. Da de hadde fått Blastus, kongens kammerherre, på sin side, ba de om fred fordi landet deres fikk sine forsyninger fra kongens land.
21 På en fastsatt dag kledde så Herodes seg i kongelig skrud. Han satte seg på sin trone og holdt en tale til dem.
22 Folkemengden ropte: Dette er Guds røst, ikke et menneskes!
23 Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud æren. Han ble fortært av ormer og døde.
24 Men Guds ord hadde fremgang og bredte seg stadig videre ut.
25 Og Barnabas og Saulus vendte tilbake fra Jerusalem etter at de hadde fullført sin tjeneste. De tok med seg Johannes med tilnavnet Markus. #v.12. 11:29,30. 13:5.