3 Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, din kalkede vegg! Her sitter du for å dømme meg etter loven, og så bryter du loven ved å befale at de skal slå meg?
4 De som sto der, sa da: Skjeller du ut Guds yppersteprest?
5 Og Paulus sa: Jeg visste ikke, brødre, at det var ypperstepresten. Det står jo skrevet: Mot en høvding blant ditt folk skal du ikke bruke ukvemsord.
6 Da nå Paulus visste at den ene delen av dem var saddukeere og den andre delen fariseere, ropte han ut i Rådet: Brødre! Jeg er en fariseer, sønn av fariseere! Det er for håp om de dødes oppstandelse at jeg står her for retten!
7 Da han sa dette, ble det strid mellom fariseerne og saddukeerne, og hopen delte seg.
8 For saddukeerne sier at det ikke er noen oppstandelse, heller ikke noen engel eller ånd, men fariseerne lærer begge deler.
9 Det ble nå rop og skrik, og noen skriftlærde av fariseerpartiet sto fram og tok striden opp. De sa: Vi finner ikke noe ondt hos dette mennesket! Tenk om det var en ånd som talte til ham, eller en engel?