3 For du har meget god kjennskap til alle skikker og lærespørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg at du vil høre tålmodig på meg.
4 Alle jøder kjenner mitt liv, for helt fra ungdommen av har jeg levd blant folket mitt og i Jerusalem.
5 De kjenner til fra før - om de bare ville komme fram med sitt vitnesbyrd - at jeg fra begynnelsen av har levd som fariseer, det strengeste partiet av vår gudsdyrkelse.
6 Og nå står jeg her og skal dømmes fordi jeg setter mitt håp til det løftet som Gud har gitt til fedrene,
7 det som vårt tolvstammefolk under uopphørlig gudstjeneste natt og dag håper å vinne fram til. For dette håpet, konge, blir jeg anklaget, og det av jøder!
8 Hvorfor bedømmes det som utrolig hos dere at Gud reiser opp døde?
9 Jeg for min del mente at det var min plikt å kjempe mot Jesu, nasareerens navn.