6 Og nå står jeg her og skal dømmes fordi jeg setter mitt håp til det løftet som Gud har gitt til fedrene,
7 det som vårt tolvstammefolk under uopphørlig gudstjeneste natt og dag håper å vinne fram til. For dette håpet, konge, blir jeg anklaget, og det av jøder!
8 Hvorfor bedømmes det som utrolig hos dere at Gud reiser opp døde?
9 Jeg for min del mente at det var min plikt å kjempe mot Jesu, nasareerens navn.
10 Det gjorde jeg da også i Jerusalem. Jeg fikk fullmakt fra yppersteprestene og kastet mange av de hellige i fengsel, og når de ble dødsdømt, ga jeg min stemme for det.
11 Omkring i alle synagogene tvang jeg dem ofte ved pinsler til å spotte. Og jeg raste slik imot dem at jeg forfulgte dem like til byer i utlandet.
12 Under dette dro jeg også til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.