4 Sanneleg, no ropar du til meg:«Min far, du er min ungdoms ven.
5 Vil han vera vreid til evig tid,vil han alltid gøyma på sin harme?»Det seier du, men du har handla vondtog det til gagns.
6 Herren sa til meg i kong Josjias dagar:Har du sett kva den fråfalne Israel har gjort? Ho gjekk opp på kvar høg haug og inn under kvart frodig tre og dreiv hor der.
7 Eg tenkte: «Når ho har drive på med alt dette ei stund, vil ho koma tilbake til meg.» Men ho kom ikkje att.Dette såg Juda, den trulause systera hennar.
8 Og ho såg at eg sende bort den fråfalne Israel fordi ho braut ekteskapet, og at eg gav henne skilsmissebrev. Den trulause systera Juda vart ikkje redd. Ho òg gjekk bort og dreiv hor.
9 Med sitt lettsindige horeliv vanhelga ho landet; ho braut ekteskapet med stein og tre.
10 Og trass i alt dette vende den trulause systera Juda ikkje attende til meg av heile sitt hjarte; ho berre lét som ho gjorde det, seier Herren.