1 Da kong David var gammel og langt oppe i årene, greide han ikke lenger å holde seg varm, selv om de bredte tepper over ham.
2 Derfor sa hans menn til ham: «La noen finne en ung pike til deg, herre konge, en jomfru som kan stå til tjeneste og pleie deg. Når hun ligger i armene dine, blir du nok varm, herre konge.»
3 Så lette de over hele Israels land etter en vakker ung pike; og da de fant Abisjag fra Sjunem, førte de henne til kongen.
4 Piken var meget vakker, og hun pleiet kongen og tjente ham. Men han hadde ikke omgang med henne.
5 Adonja, sønn av Haggit, hadde store tanker om seg selv og sa: «Jeg vil være konge!» Og så skaffet han seg vogner og hester og femti mann som skulle løpe foran ham.
6 Faren hadde aldri talt ham til rette og spurt hvorfor han bar seg slik at. Adonja var også ualminnelig vakker. Han var født nest etter Absalom.
7 Adonja rådførte seg med Joab, sønn av Seruja, og med presten Abjatar, som fulgte ham og støttet ham.
8 Men det var andre som ikke holdt med Adonja: presten Sadok og Benaja, sønn av Jojada, profeten Natan, Sjimi, Re’i og Davids beste krigere.
9 En dag slaktet Adonja småfe, storfe og gjøkalver ved Sohelet-steinen, som ligger like ved Rogel-kilden. Han bad til seg alle sine brødre, kongens sønner, og alle judeere som var i tjeneste hos kongen.
10 Men han bad ikke profeten Natan, Benaja og krigerne og heller ikke sin bror Salomo.
11 Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: «Du har vel hørt at Adonja, sønn av Haggit, er blitt konge, uten at vår herre David vet om det?
12 La meg nå få gi deg et råd, så du kan berge livet både for deg og din sønn Salomo.
13 Gå inn til kong David og si til ham: Herre konge, har du ikke med ed lovt din tjenestekvinne at min sønn Salomo skal bli konge etter deg og sitte på din trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?
14 Og så, mens du ennå står der og taler med kongen, skal jeg komme inn og stadfeste det du sier.»
15 Da gikk Batseba inn i soverommet til kongen. Han var nå meget gammel, og Abisjag fra Sjunem tjente ham.
16 Batseba knelte og bøyde seg for kongen, og han spurte: «Hva er det du vil?»
17 Hun svarte: «Herre, du har sverget ved Herren din Gud og lovt din tjenestekvinne at min sønn Salomo skal bli konge etter deg og sitte på din trone.
18 Men nå er Adonja blitt konge, uten at du, herre konge, vet om det.
19 Han har slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengdevis og bedt til seg alle kongssønnene, presten Abjatar og hærføreren Joab. Men din tjener Salomo har han ikke bedt.
20 Nå er alle israelittenes øyne vendt mot deg, herre konge. De venter at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på tronen etter deg, herre konge.
21 Ellers må jeg og min sønn Salomo stå som skyldige når du, herre konge, hviler hos dine fedre.»
22 Mens hun ennå talte med kongen, kom profeten Natan.
23 Det ble meldt kongen at profeten Natan var der. Så trådte han fram for kongen og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden.
24 «Herre konge,» sa Natan, «har du sagt at Adonja skal være konge etter deg og sitte på din trone?
25 I dag har han gått ned og slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengdevis og bedt til seg alle kongssønnene, føreren for hæren og presten Abjatar. Nå spiser og drikker de sammen med ham og roper: Leve kong Adonja!
26 Men meg, din tjener, har han ikke bedt og heller ikke presten Sadok eller Benaja, sønn av Jojada, eller din tjener Salomo.
27 Har dette skjedd på ditt bud, herre konge, uten at du har latt dine tjenere få vite hvem som skal sitte på tronen etter deg?»
28 Da tok kong David til orde og sa: «Kall Batseba hit til meg!» Hun kom fram for kongen og ble stående der.
29 Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har fridd meg ut av all nød:
30 Det jeg før har sverget ved Herren, Israels Gud, og lovt deg, at din sønn Salomo skal bli konge etter meg og sitte på tronen i mitt sted, det setter jeg i verk i dag.»
31 Batseba knelte for kongen, bøyde seg til jorden og sa: «Min herre, kong David, leve evig!»
32 Kong David sa: «Kall presten Sadok, profeten Natan og Benaja, sønn av Jojada, hit til meg!» Da de kom fram for kongen,
33 sa han til dem: «Ta med dere kongens menn! La min sønn Salomo ri på mitt eget muldyr og før ham ned til Gihon-kilden.
34 Der skal presten Sadok og profeten Natan salve ham til konge over Israel. Dere skal blåse i horn og rope: Leve kong Salomo!
35 Så skal dere følge ham opp igjen. Og når han kommer hit, skal han sette seg på min trone. Han skal være konge i mitt sted; for det er ham jeg har bestemt til å være fyrste over Israel og Juda.»
36 Da tok Benaja, sønn av Jojada, til orde og sa til kongen: «Ja, la det så være! Måtte Herren din Gud stadfeste det du sier, herre konge!
37 Måtte Herren være med Salomo som han har vært med deg, og gjøre hans trone enda større enn din, herre konge.»
38 Så gikk de ned, presten Sadok, profeten Natan, Benaja, sønn av Jojada, og kongens livvakt. De lot Salomo ri på kong Davids muldyr og førte ham ned til Gihon-kilden.
39 Presten Sadok hadde tatt med seg oljehornet fra Herrens telt, og nå salvet han Salomo. De blåste i horn, og hele folkemengden ropte: «Leve kong Salomo!»
40 Så fulgte hele folket ham opp igjen. De spilte på fløyte og jublet høyt; det var som om jorden skulle revne av lyden.
41 Dette hørte Adonja og alle gjestene som var hos ham. De var nettopp ferdige med å spise, da Joab hørte lyden av horn og sa: «Hva er det for støy og oppstyr i byen?»
42 Før han ennå hadde talt ut, kom Jonatan, sønn av presten Abjatar. «Kom hit!» sa Adonja. «Du er en pålitelig mann og kommer sikkert med gode nyheter.»
43 «Nei,» svarte Jonatan. «Vår herre, kong David, har gjort Salomo til konge.
44 Han sendte presten Sadok, profeten Natan, Benaja, sønn av Jojada, og livvakten med ham, og de lot Salomo ri på kongens muldyr.
45 Presten Sadok og profeten Natan salvet ham til konge ved Gihon-kilden. Så drog de opp igjen med jubelrop, og nå er det oppstyr i byen. Det er den støyen dere hører.
46 Salomo har allerede satt seg på kongetronen,
47 og kongens menn er kommet for å ønske vår herre, kong David, til lykke. De sier: Måtte din Gud gjøre Salomo mer navngjeten enn deg og gjøre hans trone enda større enn din! Da bøyde kongen seg i bønn på sitt leie
48 og sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som i dag har satt en av mine ætlinger på tronen og latt meg se det med egne øyne.»
49 Da ble alle gjestene hos Adonja grepet av redsel. De brøt opp og gikk hver til sin kant.
50 Adonja ble så redd for Salomo at han reiste seg, gikk av sted og grep fatt i alterhornene.
51 Salomo fikk melding om at Adonja var blitt så redd for kongen at han hadde grepet fatt i alterhornene og sagt: «Nå må kong Salomo love meg med ed at han ikke vil la sin tjener dø for sverd.»
52 Salomo sa: «Vil han opptre som en ærlig mann, skal det ikke krummes et hår på hans hode. Men viser det seg at han har onde planer, må han dø.»
53 Så sendte kong Salomo folk av sted for å hente ham ned fra alteret. Da han kom til kong Salomo, kastet han seg ned for ham, og Salomo sa til ham: «Du kan gå hjem.»