1 Kong Salomo elsket mange utenlandske kvinner foruten faraos datter, kvinner fra Moab, Ammon, Edom, Sidon og hetittenes land.
2 De hørte til de folkene Herren hadde talt om da han sa til israelittene: «Dere skal ikke blande dere med dem, og de ikke med dere. Ellers kommer de sikkert til å vende hjertene deres til sine guder.» Disse kvinnene holdt Salomo seg til, og dem elsket han.
3 Han hadde sju hundre koner med fyrstelig rang og tre hundre medhustruer, og de førte hans sinn på avveier.
4 Det var da Salomo ble gammel at konene hans fikk vendt hans hjerte til andre guder. Hans hjerte var ikke lenger helt med Herren hans Gud, som hans far Davids hjerte hadde vært.
5 Salomo holdt seg til Astarte, sidonernes gudinne, og til Milkom, ammonittenes styggedom.
6 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og fulgte ikke Herren trofast, som hans far David hadde gjort.
7 På den tiden bygde Salomo en offerhaug for Kamosj, moabittenes styggedom, på den høyden som ligger midt imot Jerusalem, og for Molok, ammonittenes styggedom.
8 Dette gjorde han for alle de utenlandske konene sine, som tente offerild og bar fram slaktoffer for gudene sine.
9 Da ble Herren harm på Salomo fordi han hadde vendt sitt hjerte bort fra Herren, Israels Gud, som hadde åpenbart seg for ham to ganger
10 og gitt ham det bud at han ikke skulle følge andre guder; men han hadde ikke rettet seg etter Herrens bud.
11 Og Herren sa til ham: «Siden du har båret deg slik at og ikke har holdt den pakten jeg sluttet med deg, og de lovene jeg gav deg, vil jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine menn.
12 Men for din far Davids skyld vil jeg ikke gjøre det så lenge du lever; det er din sønn jeg vil rive det fra.
13 Hele riket vil jeg likevel ikke ta fra ham. Én stamme vil jeg gi ham for min tjener Davids skyld og av hensyn til Jerusalem, den byen jeg har utvalgt.»
14 Herren laget det så at Salomo fikk en motstander. Det var edomitten Hadad som tilhørte kongeætten i Edom.
15 Den gang David slo Edom, drog hærføreren Joab av sted for å gravlegge de falne, og han slo i hjel alle menn i Edom.
16 I seks måneder holdt Joab seg der med hele Israels hær, til han hadde utryddet alle menn i Edom.
17 Da flyktet Hadad sammen med noen edomitter, noen av hans fars menn, og tok veien til Egypt. Hadad var bare en smågutt den gang.
18 De brøt opp fra Midjan og kom til Paran. Der fikk de med seg noen menn og kom så til Egypt, til farao, kongen i landet. Han gav Hadad et hus, sørget for mat til ham og lot ham få jord.
19 Farao fikk stor godvilje for Hadad og lot ham få sin svigerinne, søsteren til dronning Takpenes, til kone.
20 Med henne fikk Hadad en sønn, Genubat. Takpenes oppfostret Genubat i faraos hus, og siden var han der sammen med faraos sønner.
21 Mens Hadad var i Egypt, fikk han vite at David hadde gått til hvile hos sine fedre, og at hærføreren Joab var død. Da sa han til farao: «La meg nå få dra hjem til mitt eget land.»
22 Farao spurte: «Hva er det du savner her hos meg siden du vil dra hjem til landet ditt?» Han svarte: «Jeg savner ingen ting, men la meg få dra likevel.»
23 Gud lot Salomo få enda en motstander. Det var Reson, sønn av Eljada. Han hadde rømt fra sin herre Hadadeser, kongen i Soba.
24 Reson samlet folk omkring seg og ble høvding for en røverflokk. De drog til Damaskus, slo seg ned der og gjorde seg til herrer i byen.
25 Reson lå i strid med Israel så lenge Salomo levde. Både han og Hadad voldte Israel skade. Han var konge over Aram og hatet Israel.
26 Jeroboam, sønn av Nebat, fra Sereda i Efraim var en av Salomos menn. Hans mor hette Serua og var enke. Han gjorde opprør mot kongen.
27 Slik gikk det til da Jeroboam reiste seg mot kongen: Salomo holdt på med å bygge Millo og tette åpningen i muren omkring byen som bar navn etter hans far David.
28 Nå var Jeroboam en dyktig kar, og da Salomo så at denne unge gutten gjorde godt arbeid, satte han ham til oppsynsmann over alt pliktarbeidet som Josefs ætt måtte gjøre.
29 Så hendte det en gang på denne tiden at Jeroboam gikk ut av Jerusalem. Da møtte han profeten Akia fra Sjilo på veien, og han hadde en ny kappe på seg. De to var alene ute på marken.
30 Da tok Akia den nye kappen han hadde på seg, rev den i tolv stykker
31 og sa til Jeroboam: Du skal ta ti av disse stykkene. For så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil rive riket ut av hendene på Salomo og gi deg de ti stammene.
32 Bare den ene stammen skal han få ha for min tjener Davids skyld og av hensyn til Jerusalem, den byen jeg har utvalgt blant alle Israels stammer.
33 Dette gjør jeg fordi Salomo har forlatt meg og tilbedt sidonernes gudinne Astarte, moabittenes gud Kamosj og ammonittenes gud Milkom. Han har ikke gått på mine veier og ikke gjort det som er rett i mine øyne. Han har ikke holdt mine bud og lover, som hans far David gjorde.
34 Likevel vil jeg ikke ta noe av riket fra ham selv; jeg lar ham være fyrste så lenge han lever, for min tjener Davids skyld, han som jeg valgte ut, og som holdt mine bud og lover.
35 Jeg vil ta riket fra hans sønn og gi de ti stammene til deg.
36 Men én stamme vil jeg gi til hans sønn, for at min tjener David alltid skal ha en lampe som lyser for mitt åsyn i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt til bolig for mitt navn.
37 Nå setter jeg deg til å rå over alt det du ønsker; du skal være konge over Israel.
38 Dersom du hører på alt det jeg byr deg, går på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne, og holder mine bud og lover, slik min tjener David gjorde, da skal jeg være med deg og bygge deg et hus som blir stående, slik jeg gjorde for David, og jeg skal gi deg Israel.
39 Davids ætt vil jeg ydmyke for det som er gjort, men ikke for all fremtid.
40 Salomo forsøkte nå å drepe Jeroboam. Men Jeroboam brøt opp og flyktet til Egypt, til Sjisjak som var konge der. Og han ble i Egypt til Salomo var død.
41 Det som ellers er å fortelle om Salomo, om alt det han utrettet, og om hans visdom, det er skrevet opp i Salomos krønike.
42 I førti år var Salomo konge i Jerusalem og regjerte over hele Israel.
43 Så gikk Salomo til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i sin far Davids by. Hans sønn Rehabeam ble konge etter ham.