1 Rehabeam drog til Sikem; for hele Israel var kommet dit for å gjøre ham til konge.
2 Dette fikk Jeroboam, sønn av Nebat, høre. Han var ennå i Egypt. Dit hadde han flyktet for kong Salomo, og der ble han boende.
3 Nå sendte de bud på ham. Og så kom han og hele Israel samlet til Rehabeam og sa:
4 «Din far la et tungt åk på oss. Men hvis du nå vil lette det harde arbeidet og det tunge åket som din far la på oss, så skal vi tjene deg.»
5 Han svarte: «Gå bort og vent i tre dager! Kom så tilbake til meg!» Og folket gikk sin vei.
6 Kong Rehabeam rådførte seg først med de gamle, som hadde gjort tjeneste hos hans far Salomo mens han levde. Han spurte: «Hva rår dere meg til å svare dette folket?»
7 De svarte: «Hvis du hører på folket i dag, retter deg etter dem og gir dem et velvillig svar, så kommer de til å tjene deg alle dine dager.»
8 Men Rehabeam brydde seg ikke om det rådet de gamle gav ham. Han spurte de unge til råds, de som hadde vokst opp sammen med ham og nå gjorde tjeneste hos ham.
9 «Hva rår dere oss til å svare dette folket?» spurte han. «De har bedt meg om å lette det åket min far la på dem.»
10 Da svarte de unge som hadde vokst opp sammen med ham: «Slik skal du tale til dette folket som sa til deg: Din far la et tungt åk på oss. Nå må du gjøre det lettere for oss! – slik skal du svare dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
11 Min far la et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre det tyngre. Min far tuktet dere med sveper, men jeg vil tukte dere med piggremmer.»
12 Den tredje dagen kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam, slik som kongen hadde bedt dem da han sa: «Kom hit igjen til meg om tre dager!»
13 Kongen gav dem nå et hardt svar. Han brydde seg ikke om det rådet de gamle hadde gitt ham,
14 men svarte slik som de unge hadde rådd ham til: «Min far la et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre det tyngre. Min far tuktet dere med sveper, men jeg vil tukte dere med piggremmer.»
15 Kongen hørte ikke på folket. Herren laget det så for å oppfylle det ordet han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, gjennom Akia fra Sjilo.
16 Da nå hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, gav de ham dette svaret:«Hva del har vi i David?Vi har ingen lodd i Isais sønn.Hjem til teltene, Israel!David, sørg nå ¬for ditt eget hus!»Så drog israelittene hjem igjen.
17 Rehabeam ble ikke konge over andre israelitter enn de som bodde i byene i Juda.
18 Kong Rehabeam sendte Adoniram til dem, han som hadde tilsyn med pliktarbeidet. Men israelittene steinet ham i hjel, og Rehabeam selv måtte i all hast stige opp i vognen sin og flykte til Jerusalem.
19 Slik falt Israel fra Davids ætt, og slik har det vært til denne dag.
20 Da Israels folk fikk høre at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud på ham og hentet ham til tinget. Der gjorde de ham til konge over hele Israel. Bare Judas stamme holdt fast ved Davids ætt.
21 Så snart Rehabeam var kommet til Jerusalem, samlet han hele Juda-folket og Benjamins stamme, hundre og åtti tusen utvalgte krigere. De skulle kjempe mot Israels rike og vinne kongemakten tilbake for Rehabeam, Salomos sønn.
22 Da kom Herrens ord til gudsmannen Sjemaja, og det lød så:
23 «Si til Juda-kongen Rehabeam, Salomos sønn, til hele Juda- og Benjamin-ætten og til resten av folket:
24 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot brødrene deres, israelittene. Dra hjem igjen, hver til sitt hus! For det som har hendt, er kommet fra meg.» Da adlød de Herrens ord; de snudde og drog hjem igjen, slik som Herren hadde sagt.
25 Jeroboam bygde ut Sikem i Efraim-fjellene og bosatte seg der. Siden flyttet han derfra og bygde opp igjen festningsverkene i Penuel.
26 Jeroboam tenkte med seg selv: «Riket kan snart gå tilbake til Davids ætt.
27 Skal dette folket dra opp til Jerusalem og bære fram offer i Herrens hus, kan de igjen komme til å vende sitt hjerte til Juda-kongen Rehabeam, som var deres herre. Så dreper de meg og gir seg under Rehabeam igjen.»
28 Kongen holdt råd, og så laget han to gullkalver og sa til folket: «Nå har dere lenge nok dratt opp til Jerusalem. Se, her er dine guder, Israel, de som førte deg opp fra Egypt.»
29 Den ene gullkalven satte han opp i Betel og den andre i Dan.
30 Dette førte til synd. Folk gikk helt til Dan og trådte fram for gullkalven der.
31 Jeroboam bygde også hus på offerhaugene og satte hvem han ville til prester, selv om de ikke var av Levis ætt.
32 Den femtende dagen i den åttende måneden holdt Jeroboam en fest i likhet med den store festen som feires i Juda, og han bar fram offer på alteret. I Betel gjorde han det slik: Han ofret til kalvene han hadde laget, og satte prester fra offerhaugene som han hadde anlagt, til å gjøre tjeneste i Betel.
33 Offeret bar han fram på det alteret han hadde bygd i Betel. Det var den femtende dagen i den åttende måneden, en dag han hadde valgt etter eget hode. Da lot han israelittene holde høytid, og selv steg han opp til alteret for å tenne offerild.