1 Da Salomo hadde fullført Herrens hus, slottet og alt det andre som han ønsket å gjøre,
2 viste Herren seg for ham igjen, slik som han hadde vist seg for ham i Gibeon,
3 og sa til ham: Jeg har hørt den inderlige bønnen som du bar fram for meg. Jeg har vigslet dette huset som du har bygd, og vil la mitt navn bo der til evig tid. Mine øyne og mitt hjerte skal alltid være vendt mot det.
4 Så sant du vandrer for mitt åsyn med helt hjerte og ærlig sinn, som din far David gjorde, så sant du gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og bud,
5 så skal jeg trygge din kongetrone i Israel til evig tid, slik som jeg lovte din far David da jeg sa: «Det skal aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.»
6 Men hvis dere og barna deres vender dere bort fra meg, og ikke holder de bud og forskrifter som jeg har lagt fram for dere, men gir dere til å dyrke andre guder og kaste dere ned for dem,
7 da vil jeg utrydde israelittene fra det landet jeg gav dem. Det huset som jeg har viet til mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn, og Israel skal bli et ordtak og et spottord blant alle folk.
8 Enda dette huset er så ruvende, skal alle som går forbi, grøsse og spotte og spørre: «Hvorfor har Herren handlet slik mot dette landet og dette huset?»
9 Da skal folk svare: «Det er fordi de forlot Herren sin Gud, han som førte deres fedre ut av Egypt, og holdt seg til andre guder, som de tilbad og dyrket. Derfor har Herren ført all denne ulykken over dem.»
10 Da de tjue årene var gått som Salomo brukte til å bygge de to husene, templet og slottet,
11 gav han Hiram, kongen i Tyrus, tjue byer i Galilea. For Hiram hadde hjulpet ham med sedertre, sypresstre og gull, så mye han ville ha.
12 Men da Hiram kom fra Tyrus for å se på de byene som Salomo hadde gitt ham, likte han dem ikke.
13 Han sa: «Hva er dette for slags byer du har gitt meg, bror?» Og til denne dag kaller en dem for Kabul-landet.
14 Hiram hadde sendt kongen hundre og tjue talenter gull.
15 Slik hadde det seg med det pliktarbeidet som kong Salomo satte i gang da han skulle bygge Herrens hus, sitt eget hus, Millo og murene rundt Jerusalem, rundt Hasor, Megiddo og Geser:
16 Farao, kongen i Egypt, hadde gjort en hærferd og tatt Geser. Han hadde brent byen og drept kanaaneerne som bodde der. Siden hadde han gitt byen i medgift til sin datter, som ble gift med Salomo.
17 Salomo bygde Geser opp igjen, og likeså Nedre Bet-Horon,
18 Ba’alat og Tamar i ødemarken der i landet,
19 alle byene hvor Salomo hadde lagerhus, de byene hvor han hadde vognene og hestene sine, og alt det andre som han fikk lyst til å bygge, både i Jerusalem og på Libanon, i hele det riket han rådde over.
20 Alle som var igjen av amorittene, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene, folk som ikke var av Israels ætt,
21 etterkommerne etter disse folkene, så mange som ennå var igjen i landet, fordi israelittene ikke hadde maktet å slå dem med bann, dem gjorde Salomo til pliktarbeidere, og det har de vært til denne dag.
22 Men av israelittene satte han ingen til å gjøre trellearbeid; de var krigere, hoffmenn, høvdinger, våpensveiner og høvedsmenn for stridsvognene og hestfolket.
23 Tallet på de arbeidsformennene Salomo hadde, var fem hundre og femti. De hadde tilsyn med arbeidsfolkene.
24 Så snart faraos datter hadde flyttet fra Davids-byen opp til det huset han hadde bygd for henne, gikk han i gang med å bygge Millo.
25 Tre ganger om året bar Salomo fram brennoffer og måltidsoffer på det alteret han hadde bygd for Herren, og han brente røkelse for Herrens åsyn. Så bygde han templet ferdig.
26 Kong Salomo bygde også skip, i Esjon-Geber som ligger ved Eilat, på stranden av Sivsjøen i Edom.
27 På disse skipene sendte Hiram noen av sine menn som var sjøfolk og kjente havet, av sted sammen med Salomos menn.
28 De drog til Ofir og hentet gull, fire hundre og tjue talenter, som de førte til kong Salomo.