1 Salomo fikk farao, kongen i Egypt, til svigerfar. Han giftet seg med faraos datter og førte henne hjem til Davids-byen. Der bodde hun til han hadde bygd ferdig sitt eget hus, Herrens hus og muren omkring Jerusalem.
2 Folket ofret ennå på haugene; for på den tid var det ikke bygd noe hus for Herrens navn.
3 Salomo elsket Herren og fulgte sin far Davids forskrifter. Men han slaktet og brente offerdyr på haugene.
4 Kongen drog til Gibeon for å ofre der, siden det var den største offerhaugen. Tusen brennoffer bar Salomo fram på alteret der.
5 I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Han sa: «Si hva du vil jeg skal gi deg!»
6 Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt åsyn i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Og denne store godhet mot ham har du holdt fast ved. Du har gitt ham en sønn som skal sitte på hans trone, slik det er i dag.
7 Nå har du, Herre min Gud, gjort meg, din tjener, til konge etter min far David. Men jeg er jo bare en ung gutt og vet ikke hvordan jeg skal bære meg at som fører.
8 Her står din tjener midt iblant ditt folk, som du har utvalgt, et folk så stort og tallrikt at det ikke kan telles eller regnes.
9 Så gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?»
10 Herren syntes godt om Salomos bønn.
11 Og Gud sa til ham: «Siden du bad om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller at dine fiender skulle dø, men bad om forstand til å skjønne hva som er rett,
12 så vil jeg gjøre det du har bedt om. Jeg vil gi deg et hjerte som er så vist og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme siden.
13 Men jeg vil også gi deg det du ikke bad om, både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene.
14 Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, likesom din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»
15 Så våknet Salomo og skjønte at det var en drøm. Og da han kom til Jerusalem, trådte han fram for Herrens paktkiste. Han ofret brennoffer, bar fram måltidsoffer og holdt gjestebud for alle sine menn.
16 På den tid kom det to skjøger og trådte fram for kongen.
17 Den ene sa: «Hør på meg, herre! Jeg og den kvinnen der bodde i samme hus. Og jeg fikk et barn i huset hos henne.
18 Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fikk også hun et barn. Der var vi alene, vi to. Det fantes ingen fremmed hos oss i huset.
19 En natt døde gutten hennes, fordi hun kom til å ligge på ham.
20 Da stod hun opp midt på natten, tok gutten fra armen min mens jeg sov, og la ham ved barmen sin, og sin egen døde gutt la hun ved min barm.
21 Da jeg stod opp om morgenen for å gi gutten bryst, var han død. Men da det led fram på morgenen, og jeg så nøyere på ham, var det ikke den gutten jeg hadde født.»
22 Da sa den andre kvinnen: «Nei, den gutten som lever, er min, og den som er død, er din.» Men den første svarte: «Nei, det er din gutt som er død, og min som lever.» Slik stod de og trettet foran kongen.
23 Da sa kongen: «Den ene sier: Det er min gutt som lever, og din som er død. Og den andre sier: Nei, det er min gutt som lever, og din som er død.
24 Hent et sverd til meg!» sa kongen. De kom inn til kongen med et sverd,
25 og han sa: «Hogg det levende barnet i to, og la de to kvinnene få hver sin halvpart.»
26 Da flammet kjærligheten opp i henne som var mor til det levende barnet, og hun sa: «Hør på meg, herre! La henne få den gutten som lever, og drep ham ikke!» Men den andre sa: «Vi skal ikke ha ham, verken du eller jeg. Bare hogg til!»
27 Da tok kongen til orde og sa: «La henne få det levende barnet, og drep det ikke! Hun er moren.»
28 Hele Israel fikk høre hvordan kongen hadde dømt, og folket fikk age for kongen. For de så at han hadde visdom fra Gud til å skifte rett.