1 Så gikk det lang tid. I det tredje året kom Herrens ord til Elia, og det lød så: «Gå og tre fram for Akab! Nå vil jeg sende regn over jorden.»
2 Elia gikk av sted og trådte fram for Akab.Det var stor hungersnød i Samaria.
3 Da kalte Akab til seg Obadja, som var slottshøvding. Obadja var en meget gudfryktig mann.
4 Den gang Jesabel utryddet Herrens profeter, tok han hundre profeter og skjulte dem i to huler, femti mann i hver hule, og sørget for mat og drikke til dem.
5 Nå sa Akab til ham: «Kom, la oss dra gjennom landet, til alle kilder og bekker! Kanskje vi da finner gress, så vi kan holde hestene og muldyrene i live og slipper å slakte noen av dyrene.»
6 Så delte de landet mellom seg; de skulle dra gjennom det hver for seg. Akab fór én vei og Obadja en annen.
7 Mens Obadja var underveis, møtte han Elia. Med det samme han drog kjensel på ham, kastet han seg ned og sa: «Er det deg, min herre Elia?»