4 For Herren vil oppfylle det løftet han gav da han sa om meg: «Dersom dine sønner akter på sin ferd og vandrer i troskap for mitt åsyn, av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.»
5 Du vet jo selv hvordan Joab, sønn av Seruja, har båret seg at mot meg. Tenk på hva han gjorde med de to hærførerne i Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter: Han drepte dem og utøste blod i fredstid som om det var krig. Slik fikk han blod på beltet han hadde om livet, og på skoene han hadde på føttene.
6 Bruk nå din klokskap og la ikke den gamle og gråhårede mannen gå i fred til dødsriket.
7 Men mot sønnene til Barsillai fra Gilead skal du vise godhet. La dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For de tok vennlig imot meg da jeg flyktet for Absalom, din bror.
8 Du har også hos deg Sjimi, sønn av Gera fra Bakurim, av Benjamins stamme. Det var han som forbannet meg så stygt den dagen jeg drog til Mahanajim. Men siden kom han og møtte meg nede ved Jordan. Da sverget jeg ved Herren og lovte at jeg ikke skulle la ham dø for sverd.
9 Men du må ikke la ham slippe straff. Du er jo en klok mann, og vet nok hva du skal gjøre for å få sendt ham ned til dødsriket med blod i hans grå hår.
10 Så gikk David til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i Davids-byen.