5 «Vi husker fisken vi fritt kunne spise i Egypt, og agurkene, vannmelonene og purren, løken og hvitløken.
6 Nå visner vi bort, for vi mangler alt. Øynene våre ser ikke annet enn manna.»
7 Mannaen lignet korianderfrø og så ut som bedolah-kvae.
8 Folket løp utover og sanket. De malte den på håndkvern eller støtte den i morter. Så kokte de den i gryte og laget kaker av den. Smaken var som smaken av kaker bakt med olje.
9 Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen med.
10 Moses hørte folket jamre seg, den ene familien etter den andre, hver fra inngangen til sitt eget telt. Da flammet Herrens vrede kraftig opp. Moses syntes det var ille.
11 Moses sa til Herren: Hvorfor gjør du din tjener så ondt? Hvorfor finner jeg ikke nåde for dine øyne? Du legger byrden av hele folket på meg!