1 Herren talte til Moses i Sinai-ørkenen i den første måneden i det andre året etter at de hadde gått ut av landet Egypt. Han sa:
2 «Israelittene skal holde påske til fastsatt tid.
3 Den fjortende dagen i denne måneden, i skumringen, skal dere holde høytiden til fastsatt tid. Dere skal holde den etter alle lover og forskrifter.»
4 Da sa Moses til israelittene at de skulle holde påske.
5 De holdt påske i Sinai-ørkenen, i den første måneden på den fjortende dagen, i skumringen. Israelittene gjorde alt slik som Herren hadde pålagt Moses.
6 Det var noen menn som hadde kommet nær et lik og blitt urene, så de ikke kunne holde påske den dagen. De samlet seg foran Moses og Aron samme dag.
7 Disse mennene sa: «Vi kom nær et lik og ble urene. Hvorfor blir vi nektet å bære fram Herrens offer på høytiden sammen med de andre israelittene?»
8 Da svarte Moses: «Vent, så skal jeg høre hva Herren pålegger dere.»
9 Herren sa til Moses:
10 Tal til israelittene og si: Enhver som kommer nær et lik og blir uren, eller som er på en lang reise, enten det er dere eller etterkommerne deres, og som ønsker å holde påske for Herren,
11 skal holde den i den andre måneden, på den fjortende dagen. Med usyret brød og bitre urter skal de spise påskelammet.
12 De må ikke la noe av lammet bli igjen til neste morgen eller bryte noe bein på det. De skal holde påske i samsvar med forskriftene.
13 Om en mann som er ren og ikke er på reise, lar være å holde påske, vil han bli utryddet av folket sitt fordi han ikke bar fram Herrens offer på høytiden. Den mannen må bære straffen for sin synd.
14 Om en innflytter som bor hos dere, vil holde påske for Herren, skal han feire i samsvar med de lover og forskrifter som gjelder for høytiden. En og samme ordning skal gjelde for dere, både for innflytteren og for den som er født i landet.
15 Den dagen boligen ble reist, dekket skyen boligen, altså teltet med vitnesbyrdet. Om kvelden lå den over boligen og så ut som ild, helt til om morgenen.
16 Slik var det alltid. Skyen dekket teltet, og om natten så det ut som ild.
17 Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene opp, og på det stedet hvor skyen stanset, slo de leir.
18 På Herrens ord brøt israelittene opp, og på Herrens ord slo de leir. Så lenge skyen lå over boligen, holdt de seg i leiren.
19 Når skyen lå over boligen i flere dager, holdt israelittene Herrens påbud. De brøt ikke opp.
20 Det hendte at skyen lå noen få dager over boligen. På Herrens ord holdt de seg i leiren, og på Herrens ord brøt de opp.
21 Det hendte at skyen lå fra kveld til morgen. Når skyen løftet seg om morgenen, brøt israelittene opp. Enten det var dag eller natt, brøt de opp når skyen løftet seg.
22 Enten skyen lå over boligen et par dager eller en måned eller enda lenger, holdt israelittene seg i leiren og brøt ikke opp. Men når skyen løftet seg, brøt de opp.
23 På Herrens ord slo de leir, og på Herrens ord brøt de opp. På Herrens ord gjennom Moses holdt de Herrens påbud.