1 Familieoverhodene i Gileads slekt kom fram. Gilead var sønn av Makir, Manasses sønn, og tilhørte Josefs slekter. De tok til orde foran Moses og lederne, overhodene for familiene blant israelittene,
2 og sa: Herren påla deg, herre, å fordele landet mellom israelittene ved loddkasting. Og du, herre, er også blitt pålagt av Herren å gi vår bror Selofhads eiendom til hans døtre.
3 Men hvis de blir gift med menn fra en annen av stammene i Israel, blir deres arv tatt fra våre fedres eiendom og lagt til den stammen de nå skal tilhøre. Det blir tatt bort fra den eiendommen vi fikk ved loddkasting.
4 Når frigivelsesåret kommer hos israelittene, blir døtrenes arv lagt til eiendommen i stammen de tilhører, og arven deres blir tatt fra den eiendommen som våre fedres stamme fikk.
5 Da påla Moses israelittene dette, på Herrens ord: «Josefs stamme har rett i det de sier.
6 Dette er påbudet Herren gir Selofhads døtre: De kan gifte seg med den de selv synes om, bare de gifter seg inn i en slekt som er fra stammen til deres egne fedre.
7 Ingen eiendom hos israelittene skal gå over fra en stamme til en annen. Hver israelitt skal holde fast på arven fra sine fedres stamme.
8 En datter som arver jord i en av israelittenes stammer, må gifte seg inn i en slekt som kommer fra den stammen som hennes egen far tilhører. Slik skal alle israelitter arve jord etter sine fedre.
9 Da vil ingen eiendom gå over fra en stamme til en annen. For hver av israelittenes stammer skal holde fast på sin arv.»
10 Selofhads døtre gjorde som Herren hadde pålagt Moses.
11 Mahla, Tirsa, Hogla, Milka og Noa, alle døtrene til Selofhad, giftet seg med sine søskenbarn.
12 De fikk menn fra slektene etter Manasse, Josefs sønn. Slik forble eiendommen innen den stammen og den slekten som fedrene deres tilhørte.
13 Dette er de bud og forskrifter som Herren påla israelittene gjennom Moses på slettene i Moab, ved Jordan, rett imot Jeriko.