4. Mosebok 27 N11BM

Lov om arverett for døtre

1 Nå kom døtrene til Selofhad fram. Selofhad var sønn av Hefer, sønn av Gilead, sønn av Makir, sønn av Manasse, Josefs sønn. Døtrene het Mahla, Noa, Hogla, Milka og Tirsa.

2 De stilte seg opp foran Moses og presten Elasar og lederne og hele menigheten ved åpningen til telthelligdommen og sa:

3 «Vår far døde i ørkenen, men han hørte ikke til den menigheten som satte seg opp mot Herren, Korahs menighet. Han døde på grunn av sin egen synd. Og han hadde ingen sønner.

4 Skal vår fars navn gå ut av slekten fordi han ikke hadde noen sønn? La oss få eiendom sammen med vår fars brødre!»

5 Moses la saken deres fram for Herren,

6 og Herren sa til ham:

7 «Selofhads døtre har rett i det de sier. Gi dem eiendom til arv sammen med farens brødre, og la farsarven gå over til dem.

8 Til israelittene skal du si: Når en mann dør sønneløs, skal dere la arven etter ham gå over til datteren.

9 Har han ikke noen datter, skal dere gi arven til brødrene hans.

10 Og har han ingen brødre, skal dere la brødrene til hans far få arven.

11 Men hvis hans far ikke hadde noen brødre, skal dere gi arven etter ham til den nærmeste slektningen hans. Da er den hans eiendom.» Dette skal være lov og rett for israelittene, slik Herren påla Moses.

Josva blir innsatt i tjenesten

12 Herren sa til Moses: «Gå opp på Abarim-fjellet og se utover det landet jeg har gitt israelittene.

13 Når du har sett det, skal du bli forent med ditt folk, du også, på samme måte som din bror Aron før deg.

14 For dere satte dere opp mot mitt ord i Sin-ørkenen den gangen menigheten gjorde opprør. Da skulle dere ha helliget meg for øynene på dem ved hjelp av vannet.» – Det er Meriba-kilden ved Kadesj i Sin-ørkenen.

15 Moses sa til Herren:

16 «Måtte Herren, som er Gud over livsånden i alt som er av kjøtt og blod, sette en mann over menigheten,

17 en som kan gå foran dem når de drar ut og når de vender hjem, en som kan føre dem ut og føre dem tilbake, så Herrens menighet ikke skal være som sauer uten gjeter.»

18 Da sa Herren til Moses: «Ta Josva, sønn av Nun, en mann som det er ånd i, og legg hånden din på ham!

19 Før ham fram for presten Elasar og for hele menigheten, og innsett ham i tjenesten mens de ser på.

20 Gi ham noe av den makten du selv har, så hele Israels menighet adlyder ham.

21 Men han skal tre fram for presten Elasar, som skal bruke urim og søke avgjørelser for ham for Herrens ansikt. På hans ord skal de dra ut, og på hans ord skal de vende tilbake, han og alle israelittene sammen med ham, hele menigheten.»

22 Moses gjorde som Herren påla ham. Han tok Josva og førte ham fram for presten Elasar og for hele menigheten.

23 Og han la hendene på ham og innsatte ham i tjenesten, slik som Herren hadde sagt gjennom Moses.

Kapitler

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36