1 Herren sa til Moses:
2 «Du skal pålegge israelittene å sende bort fra leiren alle med hudsykdom, alle med utflod og alle som er urene etter å ha rørt ved lik.
3 Både menn og kvinner skal dere sende bort. La dem gå utenfor leiren så de ikke gjør leiren uren, der jeg bor midt iblant israelittene.»
4 Folket gjorde som Herren sa, og sendte de urene utenfor leiren. Som Herren sa til Moses, slik gjorde israelittene.
5 Herren sa til Moses:
6 Si til israelittene: Når en mann eller en kvinne gjør en synd mot et annet menneske og dermed er troløs mot Herren og fører skyld over seg,
7 da skal de bekjenne synden de har gjort. Så skal de gi full erstatning for ugjerningen og en femtedel i tillegg til den de har gjort urett mot.
8 Men hvis den andre ikke har noen løsningsmann som kan ta imot erstatningen, skal den gis til Herren og tilfalle presten, sammen med soningsværen som han ofrer til soning for synderen.
9 Enhver avgift og alle hellige gaver som israelittene kommer til presten med, skal tilhøre ham.
10 Alle hellige gaver skal tilhøre ham. Alt noen gir til presten, skal tilhøre ham.
11 Herren sa til Moses:
12 Tal til israelittene og si til dem: Sett at en kvinne kommer på avveier og er utro mot mannen sin,
13 og en annen mann har samleie med henne. Men mannen hennes vet ikke om det, for hun har gjort seg uren i det skjulte. Det er ingen vitner, og hun blir ikke grepet på fersk gjerning.
14 Men så kommer det sjalusi over mannen, og han mistenker at hans kone har gjort seg uren. Det kan også hende at sjalusi kommer over mannen så han mistenker sin kone selv om hun ikke har gjort seg uren.
15 Da skal mannen ta sin kone med seg til presten og bære fram offer for henne, en tiendedels efa byggmel. Han skal ikke helle ut olje over det og ikke legge røkelse på. For det er et matoffer for sjalusi og et påminningsoffer om synd.
16 Presten skal føre kvinnen fram og stille henne for Herrens ansikt.
17 Så skal han hente hellig vann i et leirkar og ta noe av støvet som er på gulvet i boligen, og ha det i vannet.
18 Når presten har stilt kvinnen fram for Herrens ansikt, skal han løse håret hennes og legge påminningsofferet i hendene hennes; det er et grødeoffer for sjalusi. I sin egen hånd skal presten ha det bitre forbannelsesvannet.
19 Så skal presten ta kvinnen i ed og si til henne: «Så sant ingen mann har ligget med deg, så sant du ikke har kommet på avveier og gjort deg uren for mannen din, skal du være fri fra dette bitre forbannelsesvannet.
20 Men har du kommet på avveier fra mannen din og gjort deg uren, og har en annen enn mannen din ligget med deg»
21 – og nå skal presten ta kvinnen i ed med forbannelseseden og si til henne: «måtte Herren la deg bli et tegn på forbannelse midt blant folket ditt, måtte Herren la underlivet ditt falle ned og morslivet hovne opp.
22 Måtte forbannelsesvannet komme ned i innvollene dine så morslivet hovner opp og underlivet faller ned.» Og kvinnen skal si: «Amen, amen.»
23 Presten skal skrive ned disse forbannelsesedene på et blad og vaske dem av i det bitre vannet.
24 Og han skal la kvinnen drikke av det bitre forbannelsesvannet så det kan komme inn i henne og gi bitter smerte.
25 Så skal presten ta grødeofferet for sjalusi ut av hånden på kvinnen, svinge det for Herrens ansikt og bære det fram til alteret.
26 Han skal ta en håndfull av påminningsofferet og brenne det på alteret. Etterpå skal han la kvinnen drikke av vannet.
27 Når hun drikker av vannet, og dersom hun er uren og har vært utro mot mannen sin, da skal forbannelsesvannet volde bitter smerte når det kommer ned i henne. Morslivet hennes skal svulme opp og underlivet falle ned, og hun skal være en forbannelse blant folket sitt.
28 Men hvis kvinnen ikke har gjort seg uren, men er ren, da skal hun være uskadd og fremdeles kunne få barn.
29 Dette er loven om sjalusi: Når en kvinne kommer på avveier og gjør seg uren,
30 eller når sjalusi kommer over en mann og han blir sjalu på sin kone, da skal han stille kvinnen fram for Herrens ansikt, og presten skal gjøre med henne alt det som står i denne loven.
31 Mannen skal være fri for skyld, men kvinnen skal bære den skylden hun selv har ført over seg.