1 Kanaaneerkongen som bodde i Arad i Negev, fikk høre at Israel nærmet seg på veien til Atarim. Han gikk til angrep på Israel og tok noen av dem til fange.
2 Da ga Israel dette løftet til Herren: «Hvis du gir dette folket i våre hender, skal vi slå byene deres med bann og utslette dem.»
3 Herren hørte Israels bønn og ga kanaaneerne i deres hender. Og de slo kanaaneerne og byene deres med bann og utslettet dem. Derfor ble stedet kalt Horma.
4 Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen. For de ville gå utenom Edom-landet. Men på veien ble folket utålmodig
5 og tok til orde mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.»
6 Da sendte Herren serafslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde.
7 Folket kom til Moses og sa: «Vi syndet da vi tok til orde mot Herren og mot deg. Be Herren at han må ta slangene bort fra oss!» Og Moses ba for folket.
8 Da sa Herren til ham: «Lag deg en serafslange og sett den på en stang! Alle som blir bitt, skal se opp på den. Da skal de leve.»
9 Moses laget en kobberslange og satte den opp på stangen. Og når noen ble bitt av en slange og så på kobberslangen, fikk han leve.
10 Israelittene brøt opp, og de slo leir ved Obot.
11 Siden brøt de opp fra Obot og slo leir ved Ijje-Abarim i ørkenen øst for Moab.
12 Derfra dro de videre og slo leir i Sered-dalen.
13 Derfra brøt de opp og slo leir på den andre siden av Arnon, i den ørkenen som strekker seg utover fra amorittenes land. Arnon danner grensen for Moab, mellom Moab og amorittene.
14 Derfor heter det i «Boken om Herrens kriger»:Vaheb i Sufa og dalene,Arnon
15 og dalenes skråning,som strekker seg ned mot Arog støter mot grensen til Moab.
16 Derfra dro de til Beer. Det er den brønnen hvor Herren sa til Moses: «Kall folket sammen, så skal jeg gi dem vann!»
17 Da sang Israel denne sangen:Du brønn, vell opp!Syng til den
18 brønnensom høvdinger har gravd ut,som folkets fremste menn har boretmed septer og herskerstav.Fra ørkenen dro de til Mattana,
19 fra Mattana til Nahaliel, fra Nahaliel til Bamot
20 og fra Bamot til den dalen som går gjennom Moab-høysletten, under toppen av Pisga-fjellet, der en kan se ut over ødemarken.
21 Israel sendte budbærere til amorittkongen Sihon og sa:
22 «La meg få dra gjennom landet ditt. Vi skal ikke svinge inn på åkrer eller i vinmarker og ikke drikke vann fra brønnene. Vi skal følge kongsveien til vi er kommet gjennom landet ditt.»
23 Men Sihon ga ikke Israel lov til å dra gjennom landet sitt. Han samlet hele hæren sin og dro ut mot Israel i ørkenen. Da han kom til Jahas, gikk han til angrep på dem.
24 Men Israel slo ham med sverd og inntok landet hans fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittenes land. For langs grensen mot ammonittene var det sterke forsvarsverk.
25 Alle disse byene tok Israel. Og Israel bosatte seg i alle amorittenes byer, i Hesjbon og i alle landsbyene som hørte til.
26 For Hesjbon var amorittkongen Sihons by. Han hadde ført krig mot den forrige kongen i Moab og tatt fra ham hele landet, helt til Arnon.
27 Derfor sier dikterne:Kom til Hesjbon, bygg opp igjen byen,la den bli grunnfestet, Sihons by!
28 For ild gikk ut fra Hesjbon,en flamme fra Sihons by,den fortærte Ar i Moab,slukte Bamot ved Arnon.
29 Ve deg, du Moab!Det er ute med deg, du Kemosj-folk.Han har gjort sine sønner til flyktninger,sendt døtrene som fangertil amorittkongen Sihon.
30 Vi skjøt dem ned,Hesjbon ligger øde til Dibon.Vi herjet helt til Nofah,som ligger ved Medeba.
31 Nå slo Israel seg ned i amorittenes land.
32 Moses sendte folk som skulle spionere i Jaser. De erobret byene der omkring og drev ut amorittene som bodde der.
33 Så snudde de og dro oppover mot Basan. Da dro kong Og i Basan ut mot dem med hele sin hær, og det kom til slag ved Edre'i.
34 Da sa Herren til Moses: «Vær ikke redd for ham! Jeg har gitt både ham og hele hæren hans og landet hans i dine hender. Du skal gjøre det samme med ham som du gjorde med amorittkongen Sihon, som bodde i Hesjbon.»
35 Da slo de ham og sønnene hans og hele hæren hans. Ingen overlevende ble igjen. Så inntok de landet.