3 Men hvis de blir gift med menn fra en annen av stammene i Israel, blir deres arv tatt fra våre fedres eiendom og lagt til den stammen de nå skal tilhøre. Det blir tatt bort fra den eiendommen vi fikk ved loddkasting.
4 Når frigivelsesåret kommer hos israelittene, blir døtrenes arv lagt til eiendommen i stammen de tilhører, og arven deres blir tatt fra den eiendommen som våre fedres stamme fikk.
5 Da påla Moses israelittene dette, på Herrens ord: «Josefs stamme har rett i det de sier.
6 Dette er påbudet Herren gir Selofhads døtre: De kan gifte seg med den de selv synes om, bare de gifter seg inn i en slekt som er fra stammen til deres egne fedre.
7 Ingen eiendom hos israelittene skal gå over fra en stamme til en annen. Hver israelitt skal holde fast på arven fra sine fedres stamme.
8 En datter som arver jord i en av israelittenes stammer, må gifte seg inn i en slekt som kommer fra den stammen som hennes egen far tilhører. Slik skal alle israelitter arve jord etter sine fedre.
9 Da vil ingen eiendom gå over fra en stamme til en annen. For hver av israelittenes stammer skal holde fast på sin arv.»